Nicaragua!

Her er reisefoelget, fra venstre: Pierre, meg, Debb, Ryan, Henrik, Guy og Emil

Bading i en foss i Nicaragua

Jeg har kommet meg ut av det saakalt livsfarlige Honduras, reist gjennom hele Nicaragua og er naa midt i bushen i Costa Rica. Foer jeg reiste inn i Honduras fikk jeg beskjed om at det var opptoyer, gatekamper og massevis av tilfeldige drap rundt om i landet, og at alle turister burde holde seg langt unna.
Men sta som jeg er reiste jeg likevel, og hadde to flotte uker uten problemer (bortsett fra en lommetyv som fikk med seg digitalkameraet jeg har laant av min kjaere far...)

Jeg kom meg over grensen til Nicaragua nesten uten aa betale grensepolitiet noe ekstra, og tok bussen inn til Leon. Byen er omringet av en haug med aktive vulkaner, blant annet en man kan gaa opp og sandboarde ned fra. Det maatte jo testes!

Paa hostelet i Leon moette jeg paa Ryan og Debb fra San Diego. De er paa road trip i mellomamerika med en snasen van de kom over i Guatemala. De inviterte meg med videre sammen med Craig fra England, og Pierre, Henrik og Emil fra Sverige.

Vi kjoerte videre sammen til Granada, der vi tilbragte to dager med aa tusle rundt og se paa markeder, kjenner jeg har faatt min del av det etter et aar i soer-amerika saa var vel ingen innertier.

Chiquemula (bilen) tok oss videre derfra til San Juan del sur, en liten surfelandsby ved Stillehavet. Avslappet stemning, vakre solnedganger, og deilige strender skapte en god atmosfaere de dagene vi tilbrakte her. Dessverre var ikke surfeboelgene saa mye aa skryte av...

Veien gaar videre til Costa Rica med samme reisefoelge, gleder meg til nye opplevelser!

Dykking i Paradis

Bestaatt foerste dykkekurs og ute og feirer med de jeg tok kurset sammen med. Her er Hernesto fra Guatemala.
Bilder fra oya Cayos Cochinos der jeg var paa dykketur i dag. Paradis!! ca 10 fastboende mennesker paa en liten "Donald-oey" , dvs en sandflekk og noen palmer. Saann skal jeg ogsaa bo en vakker dag....

Jeg befinner meg fortsatt paa Utila og her er det fantastisk om dagen! Sola skinner, havet er krystallklart, vannet er varmt, og dykkingen blir morsommere og morsommere. I dag gjorde jeg mitt foerste dypdykk, og kom meg ned paa 40 meter. Det var en merkelig opplevelse, jeg la meg paa ryggen og tittet opp og det var laangt til overflaten!

I gaar dykket jeg et gammelt skipsvrak som ligger utenfor oya her, og gjorde ogsaa mitt foerste nattdykk. Litt skummelt ettersom man ikke ser noenting rundt seg annet en akkruat der man holder lykta, men jeg storkoste meg.

Regnet gikk fort over her, den siste uka har det vaert 35 grader og straalende sol, helt perfekt!
Hudfargen veksler mellom brun og roed alt ettersom hvor mange timer det er mellom hvert dykk, et behagelig liv :)

Solnedgangen fra der jeg bor, helt ok.

I dag ble jeg ferdig godkjent Advanced Scuba Diver og lurer paa om jeg skal ta enda et kurs som Rescue dykker foer jeg reiser videre. Neste maal tror jeg er El Salvador, men det faar tiden vise.

Regntid sier du?

Fra sol og sommer i Miami satte jeg kursen mot opptoyer, braak, ustabilitet og politisk trobbel. Honduras har det ikke saa helt greit for tiden...
Men jeg kom meg ihvertfall til Utila i det karibiske hav etterhvert, uten mer svinn enn et kamera og et bankkort (lommetyver...)

Jeg saa for meg en deilig karibisk oy med palmer, hvit strand, krystallklart hav og sene kvelder og sol og varme. Stedet har alt dette, bortsett fra sola:)
Omtrent i det jeg gikk ombord paa kaia her startet regntiden her. Jeg visste jeg var i faresonen men haapet at vaeret skulle holde seg et par uker til, men nope.





I gaar startet jeg med open water dykkekurs, og det virker veldig veldig moro.
Og da er det godt aa vite at om jeg skulle bli fullstendig hekta kan jeg jo bare bli igjen her en stund og fortsette med videre kurs :)

Men enn saa lenge skal jeg nyte tiden her paa tross av litt vel hefitg vaer. I morgen er det meldt opphold i det minste, og til helgen skal visst sola titte fram igjen. det er ikke dumt!

Miami beach baby!

Jeg har tilbragt de siste dagene paa Miami beach og har storkost meg!
har bodd paa Miami Beach international travelers hostel, et fantastisk bra sted som absolutt er aa anbefale.

Dette er et merkelig sted. Jeg har aldri i mitt liv sett saa mange "perfekte" mennesker paa et sted. det er mye flott aa se paa, men ogsaa vanvittige mengder silikon dyttet inn overalt der det er mulig, og det er jo ikke akkurat snadder noedvendigvis...

Naa pakkes sekken, imorgen tidlig gaar turen videre til honduras. har hoert at det er ganske urolig der for tiden saa er litt spent paa akkurat det, men skal ta det forsiktig og satser paa at det skal gaa uten stoerre problemer. Er det helt krise hiver jeg meg paa bussen og reiser lenger soer til Nicaragua istedet.

Bilder kommer etterhvert, saa fort jeg finner en internettkafe der jeg faar lov aa legge inn bilder paa dataen!

Barneskirenn!!

I går morges kunne jeg løfte armene i triumf, nyte utsikten fra Cotopaxi ( i teorien ihvertfall, var omtrent 5 meter sikt...) og ta de obligatoriske smilende-mann-med-norsk-flagg-i-hendene- bildene!

Cotopaxi sies å være verdens høyeste aktive vulkan. Det er ihvertfall det ecuadorianere påstår. Ifølge alle målinger, leksikon og stort sett alle andre som har noe å melde er det feil, men uten at det la noen demper på gleden over å nå toppen.

For det var et slit. Med øks, sko med ispigger, hodelykt og varme klær begynte vi å gå fra refugioen (basecampen) kl 01.30 natt til søndag. Skyfritt og med en vanvittig stjernehimmel tuslet Steffen, jeg og guiden Abraham rolig oppover fjellsiden.

Utstyret var stort sett leid, og var rein dritt, innerst var det et lag med nyinnkjøpt polyester som var det eneste å få tak i, ifølge "ekspertene" i villmarksbutikkene her er nemlig ullundertøy helt ubrukelig mot polyesterens unike egenskaper. De bør få seg en tur til Norge en kald vinterdag og lære seg åssen verden funker.

Etter drøye 5 1/2 times klatring lyste himmelen opp, sola steg opp over horisonten og vi jobbet oss opp de siste bakkene til vulkantoppen. Vel vitende om at Odd Magnus, Johan, Kristian, Kjetil, Oddvar og Trond aldri kom så langt. Det gjorde godt :)

På toppen var det ivrig aktivitet for å få tatt så mye bilder som mulig. Spensthoppbilder og flagg-i-hånda-bilder ble knipset i vei, og selvfølgelig forsøkte vi å se så uanstrengte ut som mulig.

Nedturen er aldri moro. Man har nådd målet, har vondt i kropp og vilje og vil helst bare ned så kjapt som mulig. Da er det ikke snadder å gå i bratt nedoverbakke i tre timer med verkende lår.

Men været hjalp oss godt på veien. Skyfri himmel, fantastisk utsikt og blinkende snø gjør godt for sjela, og det var også motiverende å møte turselskapet vårt som var på vei opp mot toppen.

Turen var en stor opptur og vanvittig moro. Jeg fikk igjen bekreftet at jeg er glad i å ha det vondt og å pine meg selv, og nå blir det å se seg om etter en ny topp å bestige. Kanskje jeg rekker Chimborazo før jeg tar turen hjem til Norge...

Jeg har hvertfall fått opplevd på kroppen alt det Ecuador har å by på nå. Surfing og strandliv ved Stillehavet, jungelsafarier, indianerliv, og til slutt opp i høyden i Andesfjellene. It is completed!

Nå går turen videre mot mellom-amerika, sannsynligvis til karibiesiden der jeg skal ta dykkelappen og surfe. Mitt forholdsvis nyinnkjøpte surfebrett blir med på turen, og veien blir til mens jeg går den. Kommer nok noen oppdateringer underveis, om jeg kommer meg forbi ulike hindringer som obskure grenseoverganger og Guatemala City som ikke akkurat en noen fest for en enslig gringo med ryggsekk og surfebrett på skulderen...

Hasta luego!

Første topp er besteget!

jeg ankom Quito i går kveld og gikk hardt ut i dag morges retning vulkanen Pichincha på 4794 meter.
Det er høyt.

Jeg har aldri vandret rundt oppe i skikkelige høyder før, så det var en merkelig opplevelse å gå med følelsen av å ha vært gjennom en hard treningsøkt omtrent i det samme jeg tok første skritt.
Men turen opp var strålende! Etterhvert fikk jeg lagt av meg Galdhøpiggen-tempo og kommet inn i en god rytme med mye frekke pusteøvelser underveis. Hodet fungerte fint og kroppen var helt på plass bortsett fra balansenerven som innbilte seg at den hadde omtrent 2,5 i promille fra 4600 meter og opp.

I det jeg kom på toppen sprakk skylaget opp og jeg fikk en fantastisk utsikt over Quito by, og til Iliniza Norte ( 5150 meter) og Cotopaxi ( 5897meter) som skal nedlegges senere i uka.

Timene etter at jeg kom ned har jeg stort sett ligget rett ut og bøttet innpå litervis med vann, fikk et hett tips om at det skulle være snadder for å forebygge høydesyke.

Jeg er ved godt mot, og gleder meg som en unge til å (forhåpentligvis) stå på toppen av Cotopaxi om noen dager!

Ciao Guayaquil!

Ti måneder har rast avgårde, nå er baggene pakket og taxien til flyplassen henter meg om en halvtime. Veldig rart å skulle pakke og reise nå, jeg har blitt glad i arbeidet, i menneskene og skulle sånn sett gjerne vært med videre i dette arbeidet. Det tar tid å bli skikkelig kjent med en ny kultur, bli trygg på språk, bli kjent med nye kolleger, og når jeg nå endelig er der at de tingene er på plass, så er det Norge neste.
Men jeg er strålende fornøyd med dette året, og er ikke i tvil om at det kommer til å bli mye utenlandsjobbing på meg i årene framover!

Nå reiser jeg til Quito for noen dager med akklimatisering, før jeg drar på meg fjellutstyret og begir meg ut på topptur. Målet er Cotopaxi på ca 5900 meter. Omtrent dobbelt så høyt som jeg noengang har vært før. Blir spennende å se om kroppen virker i høyden eller om det blir totalkollaps!

Jeg skal komme med jevnlige oppdateringer framover på hva jeg driver med, så kan dere som er interessert følge med så mye dere vil. Uansett skal jeg nyte reisen, og være mange opplevelser rikere før jeg kommer hjem til Oslo og inn i det trygge, gode livet der!

Hasta luego!

På tide å sparke liv i bloggen igjen!

Etter noen måneders tørketid fra bloggen fordi jeg rett og slett syns det er utrolig kjedelig å skrive blogg, skal jeg nå få fart på ting igjen.

For om tre dager setter jeg meg på flyet mot første av mange reisemål før jeg vender nesa mot Norge. Planen er å nå min første skikkelige fjelltopp, Cotopaxi på drøye 5900 meter skal bestiges neste helg om alt går etter planen. 

Deretter blir det å hive sekken på ryggen og surfebrett under armen og reise mot strand og bølger, jeg er ingen planlegger av meg så vet fortsatt ikke helt hvor veien går men lurer på om Costa Rica eller noe i den duren er tingen. Satser på 4,5,6 uker med intens surfing og ellers intens konsentrasjon på å være så ubrukelig som mulig for en periode - det skal bli fint!

Ser visst stort sett sånn ut i Costa Rica for tiden...

Her er noen små glimt fra livet ellers, jenta jeg sitter og snakker med her fortalte meg at to ungdommer hadde blitt skutt og drept rett utenfor huset hennes dagen før, og at hun grua seg til å gå hjem fra skolen. 

Nestor Nata er lånekunde i mikrokredittarbeidet D- Miro og forsørger seg og familien ved å lage smykker av kokosnøttskall. 

Fotballaget Santos Laguna har herjet i Ecuador i 2009, med fortsatt unge,lovende Næsheim som midtstopper. Det har vært utrolig moro å være med og spille med den gjengen her, jeg har fått mye juling på banen, og mye folk som har kommet for å se på kampene der gringoen spiller. Sånn er det å være eneste utlending i serien...Nå har volontørene Steffen og Erlend kommet til landet, og går inn på laget videre.

Lillebror gjør det sterkt på fotballbanen, mitt kjære Lommedalen har nå kommet til kvalifisering til 2.divisjon  - det er stort for bygda mi! 
Jeg går ut fra at du gjerne vil se intervju med Øystein samt hans siste frisparkmål: 

Titt gjerne innom på bloggen her fremover, så skal jeg få gitt oppdatering jevnlig på hvor jeg befinner meg!

Stadionåpning, U,S & A og NM i magesjau

Det har vært noen varierte og innholdsrike uker i det siste. 19.mai fikk vi besøk av representanter fra Stormberg og Plussbankcup, og det ble en flott uke for de som var i stand til å stå på beina. Det var ikke jeg.

Plussbank i Kristiansand støtter fotballprosjektene våre her i Guayaquil med mye, og er veldig engasjerte i arbeidet. I år henter de også over et lag fra slummen her som skal få være med og spille i Kristiansand i juli!

Turtøyprodusenten Stormberg, med den meget engasjerte gründeren Steinar J. Olsen i spissen, har et stort samfunnsengasjement, og har godt inn og støttet økonomisk slik at vi kunne få ferdig enda en fotballbane her i Guayaquil.

Her kan du se video fra åpningen:



Men jeg fikk ikke del i moroa, 17.maifeiringen satte tydeligvis sine spor så jeg lå i fosterstilling rundt doen med 39,5 i feber og NM i magesjau stort sett hele uka. Velger å ikke gå nærmere inn i beskrivelsen av de dagene...

Sist søndag satte jeg meg derimot på flyet til California, og har vært på en 10 dagers strålende ferie med besøk i LA, San Francisco og Las Vegas.

Verdens største pizzastykke fortæres I Hollywood Boulevard

LA var artig å oppleve, fyke rundt i Beverly Hills og se på gigantiske hus, besøke Universal Stuidos++. Fant et billig og kjekt hotell, prisen forklarte seg selv i etterkant da jeg snakket med en venn som er godt kjent i LA og som kunne informere om at vi hadde bodd midt i det verste gangsterområdet i byen...
San Francisco var helt klart høydepunktet, en fantastisk by!

Spennende besøk og rundtur på The Rock - Alcatraz.

Cable cars i San Francisco var moro, kjente meg godt igjen fra uttallige amerikanske actionfilmer

Las Vegas var mye lys, svære hoteller, haugevis med prostituerte, og myye folk med privatsjåfør, , den udødelige Oslo vest/ Bærum-sleiken som tydeligvis aldri går av moten, og i det hele tatt et sted jeg ikke hadde særlig sansen for. Men greit å ha vært der og sett, så slipper jeg å dra på bomtur senere om jeg skulle få tilbudet om å reise helt fra Norge ved en senere anledning.
Er vel godt mulig at det er den ekstreme kontrasten fra det jeg lever midt oppi her som også satte sitt preg på stemningen, for jeg ble ganske så frastøtt og provosert av å se hvordan folk kastet enorme pengesummer rundt seg bare for underholdning og lek, beløp milevis over det vi opererer med her for å kunne bygge en ny skole eller tilby nye mikrokredittlån. Ta oppfordringen til Bill Gates og gjør noe fornuftig med overfloden din!


Hjemreisen ble en interessant affære. Det var ikke plass til meg på flyet til Ecuador så jeg måtte ta turen om Lima. Der tilbrakte jeg deilige 18 timer på flyplassen, i fosterstilling på en benk før jeg kunne sette meg på flyet til Guayaquil. Måtte kjøpe ny billett Lima-Guayaquil som kostet mer enn resten av ferien til sammen. Klarte også å miste/bli frastjålet alle bankkortene mine, så nå sitter jeg i Guayaquil med bittelitt mat i kjøleskapet, 10 dollar i lomma og lurer på hvordan jeg skal få spist meg mett de nærmeste ukene.
Har heldigvis pådratt meg en del overhudsfett i det siste, så jeg har noe å tære på.

Director`s cut

I tilfelle du ikke har hatt gleden av å ha hørt dette bandet enda, er det bare å komme seg inn på Myspace-siden deres og høre! Vokalist er Eskild som jeg bodde sammen med i Bogstadveien og som er så tøff at han kommer på besøk hit til Ecuador i sommer sammen med sin kjære.

Du må selvfølgelig også følge med på siden deres så du får sjansen til å se de live i løpet av sommeren - dette er kvalitet!

http://www.myspace.com/directorscutnorway

17.mai-feiring i Guayaquil!

Å bo utenlands er ingen unnskyldning for å ikke skulle få feiret nasjonaldagen på en respektabel måte! Dagen startet med NRK nett-TV og opptak av Barnetoget, før det gikk slag i slag med frokost, 17.maitog, diverse tradisjonelle 17.maileker, dansing, og masse is og pølser. Bortsett fra at det var uvant tynt i rekkene i toget, var den gode 17.maifølelsen på plass hele dagen!
Jeg kjente at jeg savnet min kjære Rogalandsbunad, men det var kun fram til jeg tråkket ut døra og kjente 36 varme grader slå mot meg...

Volontør Erlings fellesdans lever videre selv om han er reist hjem. Det er noe så ulidelig vakkert med å se 30 ikke så veldig grasiøse nordmenn slå seg løs uten hemninger.

Sekkeløp i gymsalen i 36 grader, høy "pad"-faktor!

Flaggheis/ flaggsenk i mangel på flaggstang og nasjonalsang trygt ledet an av Garden gjennom Boomblasteren min.


Volontør Maria i dyp konsentrasjon og upåklagelig stil under potetløpet.


I mangel på eget korps ble det Gardemusikken på iPod, et fullgodt alternativ :)

Glimt fra Guayaquil

Håndvask før lunsjen

"Hode,skulder, kne&tå" med 80 1.klassinger klemt inn i ett klasserom

En sjarmerende liten kar på førskolen i Tiwinza.

Engelskklassen på ungdomsskolen i Trinidad de Dios

Fotballtrening på banen i Trinidad de Dios

Engelsktime med norske volontører

Monica volontør på jobb på handicapskolen Centro Creer

Og jeg er på besøk hos en lånekunde i mikrokredittarbeidet vårt. Nestor har vært kunde siden 2002, og forsørger seg og familien ved å produsere ulike smykker laget av kokosnøttskall.

Tre tøffe karer på skolen i Tiwinza