Lovens lange korrupte arm

For en enkel politisjel fra Norge er det frustrerende å leve tett på den ecuadorianske politikulturen.

" Reflektert, omsorgsfull, løsningsorientert, ansvarsbevisst" er verdier og egenskaper Politihøgskolen i Oslo har som krav for nye studenter. Etter tre år som student der har jeg klare tanker om hva en politietat er og bør være, og hvordan politiet skal være en bidragsyter for at et samfunn skal kunne fungere. Det er en ganske annen virkelighet som møter meg her i Ecuador.

Guayaquil er en kriminell by, noe både lokale og vi nordmenn som er her i byen dessverre får kjenne ubehagelig nært på kroppen av og til.

En av bidragsyterne til disse forholdene er dessverre politiet.

Her skjer ikke stort i rettsvesenet om man ikke betaler for det, ”rett-i-lomma”- bøter utstedt av trafikkpolitiet er vanlige bi-inntekther for lavtlønnede tjenestemenn, beslagslagte gjenstander fordeles broderlig politimennene imellom og er noe de rettmessige eierne bare kan se langt etter, og rettssikkerheten er et ikke-tema men styres langt på vei av størrelsen på lommeboka.
Det er nærmest en forventning at man utnytter den posisjonen man er i til å lure til seg litt ekstra, risikoen for at det skal få noen følger om man blir tatt er så små. For hvem gidder å anmelde et tyveri når du må betale både politi, aktor og dommer et "honorar" godt over verdien av det du har mistet for at det i det hele tatt skal gjøres noe med saken...

Unntakene finnes selvfølgelig blant politiet, men både politiet selv og folk ellers forteller om et gjennomkorrupt politi som på ingen måte fungerer som en støtte for samfunnet de er ment å jobbe for.Det blir et vaklende samfunn når man ikke opplever at man kan stole på noen. Og de som lider mest under dette er som alltid de fattigste, med færrest ressurser og som er mest sårbare for overgrep av ulik art.

Det er en lang vei å gå når uretten råder i alle ledd i samfunnet. Men vi ser likevel lysglimtene hver dag. Hvor viktig Misjonsalliansens tilstedeværelse er - på grunn av og på tross av all urettferdigheten.

Jeg er så priviligert at jeg kan sette meg på et fly når som helst og trekke meg tilbake til tryggere omgivelser i Norge, virkeligheten er en annen for befolkningen her.De må leve med og lide under uretten og har ikke annet valg enn å kjempe videre for at deres hjemsted skal endre seg til det bedre.

Vil du lese mer om arbeidet? Gå inn på www.lamitad.no

Ut på tur!

Helg i Lima

Forrige helg ble tilbrakt i Lima i Peru. En fin by der jeg fikk en dag på familieferie med to norske familier, og søndagen som krampeturist alene der jeg rakk innom stort sett alt som er verdt å se i byen. Inn på museet, halvtimes guidet runde, hive seg i en taxi til neste museum - og sånn gikk dagen. All infoen fløt over i hverandre etterhvert, men jeg fikk ihvertfall sett mye gamle greier og krukker og sånn. Ikke at det beriket livet mitt så veldig men da har jeg i det minste vært innom topp 10 i Lima og.

Bilder fra vannparken i Lima

Konferanse i Bolivia

Hele forrige uke ble tilbrakt i dengue-mekkaet i bushen rundt Santa Cruz i Bolivia. Vi bodde på et veldig fint sted midt i ingenting, og hadde en spennende, interessant og avslappende uke.

Så venter jeg i spenning på om dengue-feberen slår ut, foreløpig har kun en av oss fått det påvist etter hjemkomst...

Høye ambisjoner



Cotopaxi

Jeg trives godt her i byen med alt det den har å tilby, men trekkes også mot litt mer fysisk utfordrende aktiviteter. Leker med tanken på å sykle Dødsveien i Bolivia motsatt vei i løpet av våren en gang, kommer sannsynligvis til å bli tatt av høydesyke men det er verdt et forsøk! Ellers har jeg konkrete planer om å bestige Cotopaxi - verdens høyeste aktive vulkan på 5 897 meter. Det er stas å nå topper, og ikke minst deilig å få snø under beina et par dager - en god avveksling til Guayaquils stekende sol og 35++ grader.

Ellers kommer spansken seg stadig, selv om det fortsatt er frustrerende når ordforrådet kommer til kort og man ikke får satt ord på det man tenker. Men det går framover, og glir merkbart bedre og bedre.

Jeg savner venner og familie hjemme, men kjenner virkelig at jeg er på riktig sted nå og er veldig innstilt på å gjøre en god jobb og komme hjem til Norge etterhvert med masse god erfaring, sterke opplevelser, og også en kraftig forsterket trang til å reise ut igjen så kjapt som mulig:)

Les mer om arbeidet i Ecuador på http://www.lamitad.no/