For en enkel politisjel fra Norge er det frustrerende å leve tett på den ecuadorianske politikulturen.
" Reflektert, omsorgsfull, løsningsorientert, ansvarsbevisst" er verdier og egenskaper Politihøgskolen i Oslo har som krav for nye studenter. Etter tre år som student der har jeg klare tanker om hva en politietat er og bør være, og hvordan politiet skal være en bidragsyter for at et samfunn skal kunne fungere. Det er en ganske annen virkelighet som møter meg her i Ecuador.
Guayaquil er en kriminell by, noe både lokale og vi nordmenn som er her i byen dessverre får kjenne ubehagelig nært på kroppen av og til.
En av bidragsyterne til disse forholdene er dessverre politiet.
Her skjer ikke stort i rettsvesenet om man ikke betaler for det, ”rett-i-lomma”- bøter utstedt av trafikkpolitiet er vanlige bi-inntekther for lavtlønnede tjenestemenn, beslagslagte gjenstander fordeles broderlig politimennene imellom og er noe de rettmessige eierne bare kan se langt etter, og rettssikkerheten er et ikke-tema men styres langt på vei av størrelsen på lommeboka.
Det er nærmest en forventning at man utnytter den posisjonen man er i til å lure til seg litt ekstra, risikoen for at det skal få noen følger om man blir tatt er så små. For hvem gidder å anmelde et tyveri når du må betale både politi, aktor og dommer et "honorar" godt over verdien av det du har mistet for at det i det hele tatt skal gjøres noe med saken...
Unntakene finnes selvfølgelig blant politiet, men både politiet selv og folk ellers forteller om et gjennomkorrupt politi som på ingen måte fungerer som en støtte for samfunnet de er ment å jobbe for.Det blir et vaklende samfunn når man ikke opplever at man kan stole på noen. Og de som lider mest under dette er som alltid de fattigste, med færrest ressurser og som er mest sårbare for overgrep av ulik art.
Det er en lang vei å gå når uretten råder i alle ledd i samfunnet. Men vi ser likevel lysglimtene hver dag. Hvor viktig Misjonsalliansens tilstedeværelse er - på grunn av og på tross av all urettferdigheten.
Jeg er så priviligert at jeg kan sette meg på et fly når som helst og trekke meg tilbake til tryggere omgivelser i Norge, virkeligheten er en annen for befolkningen her.De må leve med og lide under uretten og har ikke annet valg enn å kjempe videre for at deres hjemsted skal endre seg til det bedre.
Vil du lese mer om arbeidet? Gå inn på www.lamitad.no
FLott at du er i Guayaquil, som en ressurs for ferske volontører! Er takknemlig for d! Ikke så lett for mor å sitte hjemme på bjerget og bare være passiv tilskuer til d som skjer der.
SvarSlettInteressant å lese din blogg å følge med dere alle!Dere har en spennende hverdag :)