 |
| Flomvannet har begynt å trekke seg tilbake og etterlater seg enorme ødeleggelser |
Støvskyene ligger som et teppe over området i det jeg humper avgårde på slitne veier i retning en av landsbyene som druknet i flommen for noen uker tilbake. Klokken er bare syv på morgenen, men varmen er allerede trykkende. Denne tiden på døgnet er både behagelig og utrolig vakker, solen er akkurat i ferd med å stå opp, og før det totale kaoset starter på veiene.
Langs veien ligger fortsatt åkrene under vann, men mange steder har vannet trukket seg nok tilbake til at mange som måtte flykte fra vannet nå har begynt å returnere til landsbyene sine igjen. Til det som en gang var landsbyen deres, for det er ikke stort igjen…
Flommen fratok dem stort sett alt de eide og hadde, og de som nå returnerer er i ferd med å møte vinteren uten hus, uten noe å leve av, uten inntekt, og med enorme utfordringer foran seg. Men også uten alternativer, ettersom temporære flyktningeleirer ikke er noe blivende sted.
Vi i Leger uten Grenser er tilstede for nettopp disse menneskene. Hundretusener av mennesker som er i samme fortvilte situasjon, og som i tillegg til den daglige nødhjelpen vi tilbyr med mat,vann og medisier, også er nødt til å få på plass en form for shelter før vinteren og kulda kommer.
For det er faktisk vinter her og, selv om det er vanskelig for meg å forstå her jeg sitter og svetter i 35 varmegrader . Men om kun en måned kan temperaturen falle ned til godt under 0 grader på nattestid, og det kan være skjebnesvangert for underernærte mennesker uten beskyttelse mot kulda.
 |
| Materialutdeling i en landsby med en lettet og entusiastisk lokalbefolkning som ivrige medhjelpere. |
Så vi har nå utvidet fokuset fra den daglige medisinske hjelpen,og denne uken startet vi med distribueringen av de første husene. Et hus i denne sammenhengen er bestående av bambusrammeverk, med vevde strå- og gressmatter som vegger og tak. Målet er å distribuere dette i så stort kvanta som overhodet mulig nå i tiden fram mot nyttår, og på den måten tilby de flomrammede familiene et midlertidig shelter, men samtidig solid nok til at de kan videreutvikle det ved å bygge vegger av gjørme og tak slik de er vant med, men med rammeverket av bambus for å gjøre det hele mer solid og holdbart på lengre sikt.
Denne uken fullførte vi husutdelingen i to landsbyer, og med fantastiske resultater! Gleden og takknemligheten er å lese i alle ansiktene som kommer oss i møte i det vi ankommer med kolonnen med lastebiler med materialer.
Og her er det hjelp til selvhjelp som gjelder. Èn halv dag med trening på å bygge husene sammen med oss, og deretter bygger de husene sine selv med materialene vi deler ut. Det er flott å se hvordan landsbybefolkningen går sammen, og hvordan absolutt alle, fra de minste barna til bestemødrene, er med på byggingen.
Det er harde og lange arbeidsdager her, men energien man får av håndtrykkene, smilene og tårene fra menneskene man møter i arbeidet hver dag, gir uante mengder pågangsmot og utholdenhet.
Så vi gir bånn gass videre, og jeg gleder meg som en unge til å se hundrevis og tusenvis av ”våre” bambushus på alle kanter om noen uker!
Minner igjen om innsamlingsaksjonen min, er straks halvveis til målet mitt om 30 000,- innsamlede kroner før jul. Gå inn her for å gi ditt bidrag: http://aksjon.legerutengrenser.no/nor/collection/view/39
