Director`s cut

I tilfelle du ikke har hatt gleden av å ha hørt dette bandet enda, er det bare å komme seg inn på Myspace-siden deres og høre! Vokalist er Eskild som jeg bodde sammen med i Bogstadveien og som er så tøff at han kommer på besøk hit til Ecuador i sommer sammen med sin kjære.

Du må selvfølgelig også følge med på siden deres så du får sjansen til å se de live i løpet av sommeren - dette er kvalitet!

http://www.myspace.com/directorscutnorway

17.mai-feiring i Guayaquil!

Å bo utenlands er ingen unnskyldning for å ikke skulle få feiret nasjonaldagen på en respektabel måte! Dagen startet med NRK nett-TV og opptak av Barnetoget, før det gikk slag i slag med frokost, 17.maitog, diverse tradisjonelle 17.maileker, dansing, og masse is og pølser. Bortsett fra at det var uvant tynt i rekkene i toget, var den gode 17.maifølelsen på plass hele dagen!
Jeg kjente at jeg savnet min kjære Rogalandsbunad, men det var kun fram til jeg tråkket ut døra og kjente 36 varme grader slå mot meg...

Volontør Erlings fellesdans lever videre selv om han er reist hjem. Det er noe så ulidelig vakkert med å se 30 ikke så veldig grasiøse nordmenn slå seg løs uten hemninger.

Sekkeløp i gymsalen i 36 grader, høy "pad"-faktor!

Flaggheis/ flaggsenk i mangel på flaggstang og nasjonalsang trygt ledet an av Garden gjennom Boomblasteren min.


Volontør Maria i dyp konsentrasjon og upåklagelig stil under potetløpet.


I mangel på eget korps ble det Gardemusikken på iPod, et fullgodt alternativ :)

Glimt fra Guayaquil

Håndvask før lunsjen

"Hode,skulder, kne&tå" med 80 1.klassinger klemt inn i ett klasserom

En sjarmerende liten kar på førskolen i Tiwinza.

Engelskklassen på ungdomsskolen i Trinidad de Dios

Fotballtrening på banen i Trinidad de Dios

Engelsktime med norske volontører

Monica volontør på jobb på handicapskolen Centro Creer

Og jeg er på besøk hos en lånekunde i mikrokredittarbeidet vårt. Nestor har vært kunde siden 2002, og forsørger seg og familien ved å produsere ulike smykker laget av kokosnøttskall.

Tre tøffe karer på skolen i Tiwinza

Fireflies

Mine gode venner i bandet Nixon har sluppet ny singel i dag!
Den er kjøpt på iTunes nå og allerede i ferd med å bli en hit her i Guayaquil :)

Jeg oppfordrer deg også til å gjøre det samme, ved å gå inn på en av disse linkene:

iTunes:
http://itunes.apple.com/WebObjects/MZStore.woa/wa/viewAlbum?i=315302481&id=315302435&s=143457

CDON:
http://downloads.cdon.com/index.phtml?country=no&page=product&trackid=60751190


God fornøyelse!

Å savne

Store opplevelser, spennende arbeid, og fine folk til tross - det er mye å savne hjemme og. Gode venner, synging, teamet på g2, tullins, nordmarka, bobla mi, verdens hyggeligste kollektiv i Bogstadveien, familien, middager og rolige kvelder med beste og mormor...
Ved å være utenlands og borte fra alt og alle merker jeg hvor mye jeg setter pris på det jeg har både hjemme, og hvor viktig det er for meg. Og da er det godt å være trygg på at det jeg har reist fra fortsatt kommer til å være der når jeg kommer hjem igjen! det er en tid for alt, erfaringene og opplevelsene jeg får nå gir meg enormt mye og jeg er veldig glad for at jeg kastet meg på muligheten da den dukket opp. Og det er jo litt godt å høre at jeg ikke går glipp av så mye hjemme heller, men at ting går i sitt vante tempo og i samme spor :)

Men når jeg står i solsteiken,søkkvåt av svette i 38 grader så må jeg innrømme at jeg av og til lengter meg bort til skispor og Kikut med et par fine folk på slep, men det får bli når den tid kommer. Inntil videre skal jeg nok klare å leve med å aldri måtte se ut før jeg kler på meg, vel vitende om at det alltid er varmt nok for shorts og tskjorte uansett tid på døgnet!

I går ringte Eskild og sa at han og Ina kommer på besøk til sommeren! Det gleder jeg meg stort til, blir gøy å få vist fram hva jeg driver med her, så noen kan vise et snev av forståelse når jeg kommer hjem og vil dele opplevelser:)

Og skulle andre føle at en sør-amerikatur skulle friste til sommeren, er du hjertelig velkommen!

Vervestemning

Jeg har nå vært her i Ecuador i fire måneder, kommet godt inn i arbeidet, og ser hver eneste dag med egne øyne hvordan vår tilstedeværelse endrer liv for hundretusener av mennesker her i landet, gjennom alle våre ulike former for arbeid.
Det er et arbeid bygget på stor lokal deltagelse, tillitt til lokalbefolkningen, og stor innsats og enormt engasjement fra de 250 ecuadorianske ansatte.

Arbeidet bygger på støtte fra Norge, og skal vi kunne nå ut med hjelp til enda flere mennesker, trengs det bidrag fra det rike nord.

Jeg kommer derfor nå med en klar oppfordring:

Bli med og støtt arbeidet!

200 kroner i måneden er for de fleste nordmenn en absolutt overkommelig sum, men her i Ecuador endrer disse pengene liv! Og som mikrokredittfadder blir pengene lånt ut og betalt tilbake, lånt ut og betalt tilbake, og på denne måten får mange mennesker glede av ditt bidrag ved at de får muligheten til å bygge opp en egen bedrift og sikre sin egen fremtid. Det er bærekraftig utvikling!

Jeg ber deg derfor om å ta kontakt med meg på eiriknaesheim@gmail.com og melde deg som fadder.

Jeg har satt meg som mål å verve 40 nye faddere i løpet av nærmeste fremtid. Da vil jeg som vervepremie motta to turer til et av Misjonsalliansens prosjektland, dvs Ecuador, Bolivia, Brasil, Filippinene, Japan, Kina, Kambodsja, Taiwan, Vietnam eller Liberia.

Og den ene billetten gir jeg bort til en av de som velger å bli fadder nå!

Billetten vil jeg trekke mellom de personene som har vervet seg, det vil si at du har usedvanlig gode odds til å vinne!
Billetten kan du bruke når du selv vil og til hvilket land du vil om du foretrekker å ikke reise med meg :)

Pengene går til mennesker som virkelig trenger det, og det er kun snakk om 200 kroner i måneden. En liten sum for oss nordmenn, men penger som endrer liv her i slummen.
I tillegg får du kanskje en fantastisk reise og en stor opplevelse du sent vil glemme!

Presidentvalg og annet snacks

-Vi er her for de fattige. Vi skal aldri svikte dere!

Søndag ble Raphael Correa gjenvalgt som president i Ecuador, noe som gir håp om en mer stabil politisk situasjon i tiden som kommer. Så får tiden vise om han holder løftene om å bedre levekårene for de hundretusener av fattige her i landet.


Nasjonalidretten her i landet er jo fotball, og her i byen er det laget Barcelona som gjelder. For det observante og fotballinteresserte øye legger man kanskje merke til at logoen og navnet er mistenkelig likt et lag fra Spania...og her er det snakk om rein kopi, for hvorfor bygge opp en egen merkevare når man kan stjele andres?!
Vi var ihvertfall på kamp, og det ble ville tilstander da vi entret tribunene. Både spillere, publikum, videofolk og fotografer ga oss sin fulle oppmerksomhet da 10 staute gringoer ikledd lagets farger ankom :)
Her poseres det sammen med volontør Tuva - flickan fra Bærums Verk som er her og jobber som engelsklærer.




I helgen var jeg i Cuenca, og blant annet innom Ingapirca, Ecuadors lille og ikke så veldig heftige svar på Macchu Picchu. Ikke det største jeg har opplevd, men jeg kunne slå fast at det var mange gamle steiner på samme sted. og det er jo utrolig spennende...


Jeg fikk meg en liten tur på fjellet i helgen og. 4300 meter, en mektig opplevelse! er så smått i gang med å planlegge topptur til Cotopaxi, verdens høyeste aktive vulkan på nesten 6000 meter. Det blir stas!!

Jeg skal til Norge!

25.juni til 8.juli er det Norgetur på meg og gjengen du ser på bildet under. Gutta skal være med på Plussbankcup i Kristiansand, og jeg er med som tolk og reiseleder. Det blir en spennende reise og forhåpentligvis masse gode minner gjengen fra slummen kan sitte igjen med etterpå.

I forbindelse med turen får jeg også med meg Skjærgårdsfestivalen, noe jeg er veldig fornøyd med!



Har du spørsmål om hva som helst, eller bare vil si hei, er du hjertelig velkommen til å enten legge igjen en kommentar her på bloggen, eller å sende meg en mail på eirik@misionalianza.org. Det er jo veldig gøy for meg og å få oppdateringer på livet hjemme!

En variert hverdag

For en jobb jeg har!
Kremen av norsk ungdom er her som volontører, jeg lærer meg nytt språk, er en del av et fantastisk bra arbeid som berører og endrer titusenvis av liv hvert år, og jeg blir kjent med og kommer innenfor en kultur totalt ulik pottittlandet Norge. Her er det mye å lære begge veier!

Det er en kontrastfylt hverdag her i Guayaquil. I går kjørte jeg en lang tur ute i slummen, stoppet på forskjellige kiosker og skoler her og der og pratet med folk om vær og vind. Det er gripende, engasjerende og imponerende når man hører historiene til menneskene som lever i disse slumområdene. som sliter og strever fra morgen til kveld hver bidige dag for å få endene til å møtes. Som ikke har innpass i noen av de velferdstilbudene vi hjemme tar for gitt, mennesker som har ideer til å kunne skape sin egen virksomhet men som ikke får lån i bankene fordi de er regnet som uegnede kunder.

Det er av grunner som dette at arbeidet føles så meningsfullt. for hver bidige gang jeg møter en av kundene i mikrokredittarbeidet vårt, forteller de om at muligheten de har fått gjennom lånet har endret livet totalt.
Det handler om å ta enkeltmennesker på alvor, ikke hive inn masse bisandspenger og la folk sitte der som passive mottakere, men legge til rette for at de kan skape sin egen framtid, forsørge seg og sine, og ikke minst bevare stoltheten og egenverdet.


Jeg har vært her i snart 4 måneder nå. Spansken sitter bedre og bedre, selv om jeg daglig skaper latterkramper rundt meg pga ordfeil og forsnakkelser - men sånt blir det jo bare god stemning av :)
Det er deilig å føle at jeg kan kommunisere rimelig godt med de jeg omgås med.

I forrige uke deltok jeg i en rundspørring ute i slummen, en kartlegging av hva det er størst behov for så vi har noen klare retningslinjer å legge opp det videre arbeidet ut fra. Det er nærmest helt uvirkelig for meg å sitte i disse samtalene med mennesker som lever for under 1 dollar dagen, i konstant frykt for overgrep og grov kriminalitet, utrygge hjem der far drikker og ligger rundt og mor er hjemme og jobber som en helt for å holde familien gående. Det er en lang, lang vei å gå og mye å ta tak i, og derfor så uendelig viktig at hjelpeorganisasjonene er tilstede, både med direkte hjelp og som et talerør i forhold til myndighetene og til det internasjonale samfunnet.

Ellers har jeg et visst liv utenom jobb og, viktig med avkobling og andre impulser. For et par uker tilbake kjøpte jeg meg ny gitar, en sexy Takamine-gitar som ligger på rundt 7000,- hjemme og som jeg fikk for 2800,- her :)

Ellers går det i surfing når anledningen byr seg, trening på det fantastisk harry "HYPERGYM" der alle gutta bortsett fra jeg trener i singlet...blir ikke bedre enn det!

Noen av dere har varslet at dere planlegger et besøk i løpet av sommeren, og det er veldig hyggelig! Jeg har to ekstra soverom i leiligheten min, så føl dere frimodige til å invitere dere selv innom :)

Stemninger...

To av gutta på Centro creer, handicapsenteret til Misjonsalliansen.

Skolestart på Manuel Wolf, en yrkesskole vi støtter. Kustus, orden og disiplin på den gjengen her!

Trenergjengen på fotballbanen i Tiwinza.

Store ting skjer!

Myndighetene er endelig kommet på banen og ser ut til å realisere det som i beste fall har vært en fjern drøm for de fattige i slumområdet Nigeria i Guayaquil. Nå får de et komplett samfunnssenter med skole, idrettsbaner og helsesenter.

Nærområdet rundt skolen.

Området Nigeria har alltid vært et glemt område av Guayaquil. Området ligger på øya Isla Trinitaria. Her lever folk i dyp fattigdom - i enkle bambushus gjerne på påler over elva. Misjonsalliansen har i flere år vært til stede i området med kirkearbeid, mikrokreditt, og de siste par årene også i forbindelse med etablering av barneskolen Isabell Herreria Herreria. For et år siden sto bambusskolen på påler over elva, nå har den fått fast grunn og rundt 250 barn har fått et skoletilbud de ellers måtte ha sett langt etter.

Minister og koordinator for sosial utvikling,Nathaly Celi ( i midten) studerer byggplanene sammen med andre fra regjeringen.

Myndighetene på banen

Nå om dagen skjer det store ting på skolen. Myndighetene, med president Raphael Correa, har besluttet å ta arbeidet med skolen videre slik vi i Misjonsalliansen ønsker. Og det er ikke småtteri som planlegges.

Et komplett samfunnssenter med skole fra 1. til 10. trinn, fotball- og basketbane, helsesenter med psykolog- og legetilbud, datasal for elever og nærmiljø er noen av planene. Arbeidet har vært i gang for fullt i noen uker, og om seks måneder skal det hele etter planen stå ferdig.

Denne skolen hadde ikke eksistert om det ikke var for Misjonsalliansen og givere og faddere i Norge. Og det er ikke bare barna i området som blir berørt av dette. Takket være grunnlaget som er lagt av Misjonsalliansen, vil hele lokalsamfunnet få et unikt tilbud som forhåpentligvis vil skape store ringvirkninger både for barn og voksne.

Da jeg sammen med blant annet Ecuadors utdanningsminister besøkte skolen i dag, var hele nærmiljøet samlet på skolen. Takknemligheten for alt som gjøres var stor, og smilene og håndtrykkene satt løst blant både voksne og barn. For dette handler om så mye mer enn et nytt flott skolebygg.

Det skaper håp og framtidsmuligheter og gir mange mennesker troen på at det fins en vei ut av fattigdommen.