En variert hverdag

For en jobb jeg har!
Kremen av norsk ungdom er her som volontører, jeg lærer meg nytt språk, er en del av et fantastisk bra arbeid som berører og endrer titusenvis av liv hvert år, og jeg blir kjent med og kommer innenfor en kultur totalt ulik pottittlandet Norge. Her er det mye å lære begge veier!

Det er en kontrastfylt hverdag her i Guayaquil. I går kjørte jeg en lang tur ute i slummen, stoppet på forskjellige kiosker og skoler her og der og pratet med folk om vær og vind. Det er gripende, engasjerende og imponerende når man hører historiene til menneskene som lever i disse slumområdene. som sliter og strever fra morgen til kveld hver bidige dag for å få endene til å møtes. Som ikke har innpass i noen av de velferdstilbudene vi hjemme tar for gitt, mennesker som har ideer til å kunne skape sin egen virksomhet men som ikke får lån i bankene fordi de er regnet som uegnede kunder.

Det er av grunner som dette at arbeidet føles så meningsfullt. for hver bidige gang jeg møter en av kundene i mikrokredittarbeidet vårt, forteller de om at muligheten de har fått gjennom lånet har endret livet totalt.
Det handler om å ta enkeltmennesker på alvor, ikke hive inn masse bisandspenger og la folk sitte der som passive mottakere, men legge til rette for at de kan skape sin egen framtid, forsørge seg og sine, og ikke minst bevare stoltheten og egenverdet.


Jeg har vært her i snart 4 måneder nå. Spansken sitter bedre og bedre, selv om jeg daglig skaper latterkramper rundt meg pga ordfeil og forsnakkelser - men sånt blir det jo bare god stemning av :)
Det er deilig å føle at jeg kan kommunisere rimelig godt med de jeg omgås med.

I forrige uke deltok jeg i en rundspørring ute i slummen, en kartlegging av hva det er størst behov for så vi har noen klare retningslinjer å legge opp det videre arbeidet ut fra. Det er nærmest helt uvirkelig for meg å sitte i disse samtalene med mennesker som lever for under 1 dollar dagen, i konstant frykt for overgrep og grov kriminalitet, utrygge hjem der far drikker og ligger rundt og mor er hjemme og jobber som en helt for å holde familien gående. Det er en lang, lang vei å gå og mye å ta tak i, og derfor så uendelig viktig at hjelpeorganisasjonene er tilstede, både med direkte hjelp og som et talerør i forhold til myndighetene og til det internasjonale samfunnet.

Ellers har jeg et visst liv utenom jobb og, viktig med avkobling og andre impulser. For et par uker tilbake kjøpte jeg meg ny gitar, en sexy Takamine-gitar som ligger på rundt 7000,- hjemme og som jeg fikk for 2800,- her :)

Ellers går det i surfing når anledningen byr seg, trening på det fantastisk harry "HYPERGYM" der alle gutta bortsett fra jeg trener i singlet...blir ikke bedre enn det!

Noen av dere har varslet at dere planlegger et besøk i løpet av sommeren, og det er veldig hyggelig! Jeg har to ekstra soverom i leiligheten min, så føl dere frimodige til å invitere dere selv innom :)