Bienvenido Eirik!

Velkomstfest!

Torsdag var det hæla i taket på hovedkontoret med dans, sang, gaveoverekkelse og stor stas. En fantastisk opplevelse med hjemmelaga apedans, sang der stort sett alle tonene i skalaen var dekket opp og et glass med ufin guffe jeg måtte helle i meg som siste ledd i den mer eller mindre rituelle dåpen.
Det er godt å bli tatt så varmt i mot av menneskene jeg skal jobbe sammen med det nærmeste året, nordmenn og ecuadorianere med brennende hjerter og enormt engasjement for de fattige i slumområdene her i Guayaquil. Jeg er heldig og priviligert som får være en del av dette!

Volontørene er i ferd med å strømme inn til Ecuador nå, en super gjeng med engasjerte unge som skal bruke de nærmeste månedene på å lære språk, bli kjent med en ny kultur og et nytt land, og legge ned en formidabel innsats i de ulike prosjektene, som engelsklærere, fotballtrenere, på handicapsentre++.

En del av jobben min går ut på å være volontøransvarlig, og jeg gleder meg til hele gjengen er på plass.

En kontrastfylt hverdag

Kontrastene er enorme her i landet. Gapet mellom rik og fattig er gigantisk, og det føles unektelig rart å bevege seg de korte avstandene fra de rike områdene i byen og ut på jobben der det er bambushus og ekstrem fattigdom så langt øyet kan se. Det Misjonsalliansen gjør her er et utrolig viktig arbeid, både i de direkte møtene med de vi jobber med og for, og i forhold til det viktige informasjonsarbeidet rettet mot de bedre stilte her i landet som kan bidra økonomisk inn i arbeidet.


Denne uken har jeg vært rundt og besøkt ulike prosjekter, hørt hva en skole har gjort og betydd for nærområdet, hvordan kursene i kirkene har endret liv, besøkt mikrokredittkunder som har fått livet snudd på hodet etter at de fikk sitt første lån av D-Miro (mikrokredittarbeidet til Misjonsalliansen) og nå med stolthet forteller om bedriften de har bygd opp og hvordan de nå endelig er i stand til å forsørge seg og sine nærmeste. Det er sterke møter med sterke og inspirerende mennesker.

Veien hjem er ikke så lang

I dag fikk jeg også snakket med småsøsknene hjemme, Skype er et genialt opplegg! Skulle du føle for å ta en prat en dag er brukernavnet mitt: Eirikln.

Pappa kunne med stolthet meddele siste bragd og høydepunkt, nemlig å få skryt av selveste Bjørn Dæhlie for sin eminente langrennsteknikk. Mr. nasjonalhelt var foredragsholder og ski-instruktør på den årlige KRIK-samlingen for prester på Geilo.

Ikke at jeg er noen ekspert selv, men utfra posituren på bildet skulle jeg nok klart å komme med et par tilbakemeldinger på forbedringspotensiale...

På http://www.lamitad.no/ legges det fortløpende ut saker om arbeidet her i Ecuador, der kan du lese mer utfyllende om de ulike prosjektene vi driver med.

Til slutt et av Eiriks kloke ord på veien:

We make a living of what we get. We make a life of what we give.