Presidentvalg og annet snacks

-Vi er her for de fattige. Vi skal aldri svikte dere!

Søndag ble Raphael Correa gjenvalgt som president i Ecuador, noe som gir håp om en mer stabil politisk situasjon i tiden som kommer. Så får tiden vise om han holder løftene om å bedre levekårene for de hundretusener av fattige her i landet.


Nasjonalidretten her i landet er jo fotball, og her i byen er det laget Barcelona som gjelder. For det observante og fotballinteresserte øye legger man kanskje merke til at logoen og navnet er mistenkelig likt et lag fra Spania...og her er det snakk om rein kopi, for hvorfor bygge opp en egen merkevare når man kan stjele andres?!
Vi var ihvertfall på kamp, og det ble ville tilstander da vi entret tribunene. Både spillere, publikum, videofolk og fotografer ga oss sin fulle oppmerksomhet da 10 staute gringoer ikledd lagets farger ankom :)
Her poseres det sammen med volontør Tuva - flickan fra Bærums Verk som er her og jobber som engelsklærer.




I helgen var jeg i Cuenca, og blant annet innom Ingapirca, Ecuadors lille og ikke så veldig heftige svar på Macchu Picchu. Ikke det største jeg har opplevd, men jeg kunne slå fast at det var mange gamle steiner på samme sted. og det er jo utrolig spennende...


Jeg fikk meg en liten tur på fjellet i helgen og. 4300 meter, en mektig opplevelse! er så smått i gang med å planlegge topptur til Cotopaxi, verdens høyeste aktive vulkan på nesten 6000 meter. Det blir stas!!

Jeg skal til Norge!

25.juni til 8.juli er det Norgetur på meg og gjengen du ser på bildet under. Gutta skal være med på Plussbankcup i Kristiansand, og jeg er med som tolk og reiseleder. Det blir en spennende reise og forhåpentligvis masse gode minner gjengen fra slummen kan sitte igjen med etterpå.

I forbindelse med turen får jeg også med meg Skjærgårdsfestivalen, noe jeg er veldig fornøyd med!



Har du spørsmål om hva som helst, eller bare vil si hei, er du hjertelig velkommen til å enten legge igjen en kommentar her på bloggen, eller å sende meg en mail på eirik@misionalianza.org. Det er jo veldig gøy for meg og å få oppdateringer på livet hjemme!

En variert hverdag

For en jobb jeg har!
Kremen av norsk ungdom er her som volontører, jeg lærer meg nytt språk, er en del av et fantastisk bra arbeid som berører og endrer titusenvis av liv hvert år, og jeg blir kjent med og kommer innenfor en kultur totalt ulik pottittlandet Norge. Her er det mye å lære begge veier!

Det er en kontrastfylt hverdag her i Guayaquil. I går kjørte jeg en lang tur ute i slummen, stoppet på forskjellige kiosker og skoler her og der og pratet med folk om vær og vind. Det er gripende, engasjerende og imponerende når man hører historiene til menneskene som lever i disse slumområdene. som sliter og strever fra morgen til kveld hver bidige dag for å få endene til å møtes. Som ikke har innpass i noen av de velferdstilbudene vi hjemme tar for gitt, mennesker som har ideer til å kunne skape sin egen virksomhet men som ikke får lån i bankene fordi de er regnet som uegnede kunder.

Det er av grunner som dette at arbeidet føles så meningsfullt. for hver bidige gang jeg møter en av kundene i mikrokredittarbeidet vårt, forteller de om at muligheten de har fått gjennom lånet har endret livet totalt.
Det handler om å ta enkeltmennesker på alvor, ikke hive inn masse bisandspenger og la folk sitte der som passive mottakere, men legge til rette for at de kan skape sin egen framtid, forsørge seg og sine, og ikke minst bevare stoltheten og egenverdet.


Jeg har vært her i snart 4 måneder nå. Spansken sitter bedre og bedre, selv om jeg daglig skaper latterkramper rundt meg pga ordfeil og forsnakkelser - men sånt blir det jo bare god stemning av :)
Det er deilig å føle at jeg kan kommunisere rimelig godt med de jeg omgås med.

I forrige uke deltok jeg i en rundspørring ute i slummen, en kartlegging av hva det er størst behov for så vi har noen klare retningslinjer å legge opp det videre arbeidet ut fra. Det er nærmest helt uvirkelig for meg å sitte i disse samtalene med mennesker som lever for under 1 dollar dagen, i konstant frykt for overgrep og grov kriminalitet, utrygge hjem der far drikker og ligger rundt og mor er hjemme og jobber som en helt for å holde familien gående. Det er en lang, lang vei å gå og mye å ta tak i, og derfor så uendelig viktig at hjelpeorganisasjonene er tilstede, både med direkte hjelp og som et talerør i forhold til myndighetene og til det internasjonale samfunnet.

Ellers har jeg et visst liv utenom jobb og, viktig med avkobling og andre impulser. For et par uker tilbake kjøpte jeg meg ny gitar, en sexy Takamine-gitar som ligger på rundt 7000,- hjemme og som jeg fikk for 2800,- her :)

Ellers går det i surfing når anledningen byr seg, trening på det fantastisk harry "HYPERGYM" der alle gutta bortsett fra jeg trener i singlet...blir ikke bedre enn det!

Noen av dere har varslet at dere planlegger et besøk i løpet av sommeren, og det er veldig hyggelig! Jeg har to ekstra soverom i leiligheten min, så føl dere frimodige til å invitere dere selv innom :)

Stemninger...

To av gutta på Centro creer, handicapsenteret til Misjonsalliansen.

Skolestart på Manuel Wolf, en yrkesskole vi støtter. Kustus, orden og disiplin på den gjengen her!

Trenergjengen på fotballbanen i Tiwinza.

Store ting skjer!

Myndighetene er endelig kommet på banen og ser ut til å realisere det som i beste fall har vært en fjern drøm for de fattige i slumområdet Nigeria i Guayaquil. Nå får de et komplett samfunnssenter med skole, idrettsbaner og helsesenter.

Nærområdet rundt skolen.

Området Nigeria har alltid vært et glemt område av Guayaquil. Området ligger på øya Isla Trinitaria. Her lever folk i dyp fattigdom - i enkle bambushus gjerne på påler over elva. Misjonsalliansen har i flere år vært til stede i området med kirkearbeid, mikrokreditt, og de siste par årene også i forbindelse med etablering av barneskolen Isabell Herreria Herreria. For et år siden sto bambusskolen på påler over elva, nå har den fått fast grunn og rundt 250 barn har fått et skoletilbud de ellers måtte ha sett langt etter.

Minister og koordinator for sosial utvikling,Nathaly Celi ( i midten) studerer byggplanene sammen med andre fra regjeringen.

Myndighetene på banen

Nå om dagen skjer det store ting på skolen. Myndighetene, med president Raphael Correa, har besluttet å ta arbeidet med skolen videre slik vi i Misjonsalliansen ønsker. Og det er ikke småtteri som planlegges.

Et komplett samfunnssenter med skole fra 1. til 10. trinn, fotball- og basketbane, helsesenter med psykolog- og legetilbud, datasal for elever og nærmiljø er noen av planene. Arbeidet har vært i gang for fullt i noen uker, og om seks måneder skal det hele etter planen stå ferdig.

Denne skolen hadde ikke eksistert om det ikke var for Misjonsalliansen og givere og faddere i Norge. Og det er ikke bare barna i området som blir berørt av dette. Takket være grunnlaget som er lagt av Misjonsalliansen, vil hele lokalsamfunnet få et unikt tilbud som forhåpentligvis vil skape store ringvirkninger både for barn og voksne.

Da jeg sammen med blant annet Ecuadors utdanningsminister besøkte skolen i dag, var hele nærmiljøet samlet på skolen. Takknemligheten for alt som gjøres var stor, og smilene og håndtrykkene satt løst blant både voksne og barn. For dette handler om så mye mer enn et nytt flott skolebygg.

Det skaper håp og framtidsmuligheter og gir mange mennesker troen på at det fins en vei ut av fattigdommen.